***-Mötet med fjell arbeidet-***
§*- "Gutta fra Snowy" -*§
|
Glade dager.
Ref.:\54sm01.wpb
Hvordan det gikk til at jeg begynnte i fjellene, hvilket blev en betydelig del av mitt liv, var at jeg mötte 'Piraten' i Melbourne i 1954.
'Piraten', som med tiden blev godt kjent imellom de norske 'vagabönder', 'havarister', og andre typer som skjebnen og tidevannet hadde bragt til Australia var en sympatetisk unggutt som lett fikk venner. Skjödeslös, gavmild og ubekymmret, han tok livet som det kom, én dag om gangen.
Jeg hadde funnet ut om det hydro-elektriske arbeidet i Snowy Mountains helt tilfeldig noen måneder tidligere da jeg satt i 'saloon' baren på 'City Club Hotel' i Swanston Street, Melbourne. Det var en livlig dag. Dronning Elizabeth 2. hadde nylig blitt kronet i England og var nå i Australia på sin 'triumftur' til 'koloniene'. Befolkningen, glade og mere eller mindre beruset, hadde beslaglagd sine skueplasser langs fortauskanten i hovedgaten utenfor siden dagen för. Det var feststemning og en stor velvilje til den sjarmerende nye dronningen.
Som en mindre fanatisk utlending måtte jeg nesten le over denne iveren. Her hadde folk sovet natten igjennom på fortauet mens jeg gikk ut fem minutter för kortesjen kom, fant ei tom fruktkasse å stå på - og var nesten nærme nokk til å klappe henne på skulderen da de kjörte forbi i sin åpne Landauer.
Men nokk om det!
Mens jeg sitter oppe i saloonen med mitt glass öl og kikker ut vinduet på ståheien utenfor, la jeg med ett merke til noen norske ord fra et annet bord hvor stemningen var öyensynlig også stigende. En sju-åtte mann hadde slått sammen to bord, som nå var full lastet med gin, brandy og whisky glass. Glassene var mere eller mindre fulle og det samme så ut til å være tilfellet med eierene. Det var vel av denne grunn jeg kunne höre röstene over den vanlige stöyen i baren.
Jeg hadde så og si ikke snakket med nordmenn siden jeg kom på land over ett år före og blev selvfölgelig intresert. Siden det så ut til å være en vennskapelig jeng tok jeg med glasset mitt og vandret over til dem.
Det viste seg å være en jeng gutter 'på hjemvei'. De fortalte meg at de hadde jobbet oppe i de "Snowy Mountains". Ett distrikt i Australia som jeg, dengang, knapt hadde hört om engang! Til meg hörtes det helt fabelaktig ut - de historiene som de fortalte.
Et norsk firma, Selmer Engineering, hadde fått den förste kontrakten på bygningen av et tunnel/dam/kraftanlegg som ville omfange en hel fjellkjede.
De hadde arbeidet i 2 steder som het 'Munyang' og 'Guthega'. (Bare navnene hörtes helt eventyriske ut til meg - en uhelbredelig 20 årig eventyrer).
Selmer, med åpningen av Guthega kraftstasjon, var ferdig med sin del av oppgaven - og de som ville hjem igjen hadde fri reise.
Men det var mange som valgte å forbli der, da det var mye arbeide, særlig for arbeidere med erfaring (de fra Selmer anlegget hadde et förste klasses ord på seg så det var ingen fare med mere arbeide). Men de jeg snakket med hadde alle familie hjemme som ventet på dem.
Ja det var jo dette som fikk meg intressert og gjorde at det ble mere enn et 'mårn' og 'mårna' möte! Jeg hadde tenkt på det som Selmer gutta hadde fortalt og fått en svinaktig lyst til å finne ut mere om dette "El Dorado" oppe i fjellene.
Ragnar kom med meg hjem. Dengang hadde jeg en "Bungalow" (Som kan liknes med ei stor 'lekestue') i hagen til et pensjonat i St. Kilda Road.
Over et par flasker pils fortalte han meg om 'livet i Snowy', ei historie som riktig gav meg "blod på tann"! Det ble til at Ragnar, som nettop hadde ankommet fra Sydney, skulle sove på "dörken" hos meg. (Vi var begge sjöfolk så det var 'dagens språk')
Jeg hadde en jobb som ekspeditör i en foto forretning i Collins Street. (Men det er en annen historie. Så mye hendte i de dager at jeg må være forsiktig at jeg ikke kommer på vidvanke - ellers må du lese ei bok eller to för vi engang kommer i nærheten av "Snowy") For nå vil jeg bare si at, bortsett fra eventyrlysten, trengte jeg til å tjene mere penger enn jeg tjente med å selge fotoapparater, og det var det!
Ragnar ville gjerne tilbake til fjell anleggene. Han var nesten blakk (så det passet fint at han fikk sove hos meg) og legtet etter ei full lommebok igjen. En av mine grunner var at jeg skyldte nokså mye fra ei bilulykke som jeg hadde hatt, med det resultat at jeg også var kroninsk på den ökonomiske felgen.Jeg tok fridag fra jobben, med forbehold at jeg kanskje måtte si opp, så vi kunne undersöke greiene.
På hovedpostkontoret i Elizabeth Street fant vi både telefon og katalog. Etter et par oppringninger fant vi ut det riktige kontoret og adressen i Queen Street. Jeg hadde foreslått at i steden for å ringe skulle vi bare gå dit - og bli der til vi hadde en jobb! (Du lærer å bli litt "iherdig" når du slingrer rundt i verden uten en fast kurs!).
Vi gikk ned til Queen Street og var henvist til et kontor på den andre etasje. Og det var det.
En time senere var vi ute på fortauet igjen, men denne gangen hadde vi togbiletter til Wangaratta og buss biletter derifra til Mt.Beauty, som var anleggsleiren. Såvel som det hadde vi "work tickets" til West Kiewa Diversion tunnel, hvor vi skulle arbeide dagshiftet med ei gruppe som het "the bullgang". Dens job er å legge jernbaneskinner, vann og trykkluft ledninger, ventilerings rör o.s.v. ettersom tunnelen framskred.
Dette har jeg skrevet bare som en innledning siden 'Kiewa' er egentlig ikke det vi kaller "Snowy" anlegget. Denne historien vil jeg dekke i en annen fortelling.
Ragnar og jeg var i Mt. Beauty nesten ett år för jeg sa opp og reiste til Sydney
Ragnar hadde bestemt seg til å være der ei stund lenger sidn hans yngre bror, Björn, hadde kommet av en båt i Melbourne og reist opp for å være hos han.
I Sydney traff jeg, senere, noen gutter fra Snowy og tok med de da de reiste tilbake. Med min erfaring fra Mt. Beauty fikk jeg jobb med en gang og ble sendt til "Junction Shaft" - hvor den egentlige "Snowy historien" begynner.
"SNOWY HISTORIEN" kan du lese om du 'klikker' her
RETUR til INDEKS Siden:(Klikk Her)
'E-mail' address:
mroen@iprimus.com.au