**€-Brann i Atlanteren!-€**
§€- "M/S Black Gull's "Ildprøve" -€§
Until I have an English translation ready I offer you (in English)
a short description of the Atlantic crossing prior to the fire.
You may see it by "Clicking on this line.
|
Det var som at skutesiden hang, glødende rød, over oss;
....med rekker av hvite, gnistrende hull hvor naglene hadde vært. Det glødende ildhavet i lasterummet hadde skutt de ut som Champagne korker. Små styrter av en blåhvit flytende varme av smeltet naftalin kom veltende over skutesiden hver gang den rullet i den tunge sjøen. Dette er ikke "et blivende sted" tenkte jeg og tok noen raske svømmetak imot strøm og vind som ubønnhørlig skjøv meg mot denne steile 'stekeplaten'. En femti meter unna la jeg meg på ryggen og padlet mens jeg kikket tilbake på fyrverkeriet. For øyeblikket følte jeg meg bare lettet, ja nesten som befridd!
Skuta var et syn som aldri glemmes. En femti-seksti meter unna var den enda som en ruvende, ildsprutende Føniks utav den mørke natten. Flammene på akterdekket rakk op til mastehøyde mens blåhvite fosser enda styrtet over den glødende skutesiden med hver rull. I sjøen nedenfor hvirvlet de opp som hvite ånder en stund i sin dødskamp med havet, intil de var avløst av en ny styrt. Til og med på denne avstanden føltes hetebølgene, som kom rullende med hvert vindkast, som det ville steke sjøvannet inn i ansiktet mitt. Men det varte ikke lenge. Sakte men sikkert tok sjøen meg lengre og lengre akterover.
Til å begynne med lot jeg meg bare drive, takknemlig at jeg var vekk fra det brennende helvete ombord. Det var i slutten av juni og vannet kjentes behagelig kjølig
mot kroppen etter påkjenningen av de siste par timene. Det var ei forholdsvis stille natt med lange, rullende dønninger og et lett tåkedekke som la et uvirkelig skjær over det hele. Inn i mellom kunne noen stjerner skimtes i det revne skydekket.
Leggene mine begynte å bli tunge. Jeg hadde vel allerede vært utslitt da jeg gikk i sjøen, så det var vel ikke så rart. Flere ganger forsøkte jeg å sparke av meg skinnstøvlene mine, men uten hell. De hadde vært "skreddersydd" for meg i Buones Aires av det fineste kalveskinn, med et lett ullfor, og satt som hansker på føttene. Det gjorde at de var ikke ubehagelig tunge men, vanntrukne som de var, var det enda en viss ekstra vekt som jeg godt kunne ha klart meg uten.
...fortellingen fortsetter! bare (Klikk Her) for resten av historien.
MEN LES FERDIG DENNE SIDEN FØRST!!
Det hadde vært ei prektig skute!
Ja, - verdens ledende fotball båt!
Dette avisutklippet mistet jeg i flyttningen.(Bildet av kokken og meg nedenfor også, desverre)
I fotball var M/S Black Gull, (som hadde både "A" og "B" lag ombord)
Vinner av Norges serien, Skandinavia serien og Verdens serien: 1952!
"Gutta sover," sa lettmatros Magne Røn da vi lørdag middag kom opp til Studenterbyen på Sogn hvor mannskapet fra "Black Gull" hadde tatt inn. (fra artikkelen).
At de sov var ikke noe rart, sent på morgenen hadde de kommet til Fornebu, og klokken ble innpå 6 før de fikk krabbet til køys. De hadde da vært et par døgn i luften så de hadde grunn til å være trette.
Klokken 2.30 torsdag startet de fra New York med "Loftlidar" (Islandsk), og turen var gått via Gander, New Foundland, Reykjavik, Prestwick, København til Sola, hvor en DC-3 tok dem videre til Fornebu.
"Black Gull"s tragedie er kjent nok, og de vi snakket med hadde ikke lyst til å uttale seg.-Det har stått så mye i avisene, sier de, - det er livsfarlig å uttale seg til en journalist. - Vi hadde ikke fred en time i New York. Det var televisjon, radio og presse hele dagen. Men vi hadde det fint i storbyen. Vi hadde bodd på Sjømannshjemmet. Alle hadde overvært minnegudstjenesten i Sjømannskirken onsdag over de omkomne.
(Utdrag fra MorgenPosten, Oslo) *
NOE SOM ALLE KAN SE.
Men ovenstående fortelling fortsetter; bare (Klikk Her) om du vil lese fortsettelsen!
Tilbake til "Norge Siden? Bare:(Klikk Her)
'E-mail' adresse:
mroen@iprimus.com.au